Våtmarkssamling i Oslo: En dag fylt med kunnskap, engasjement og nye ideer

Lørdag 7. februar 2026 ble et lokale i Oslo forvandlet til et levende møtested for de som bryr seg om våtmarker. Målet var å sammen finne gode måter å formidle om våtmarker og arter i våtmarker gjennom alt fra tradisjonelle informasjonsplakater, til kunst og aktiviteter for barn.  

Våtmarksamling hos Sabima i Oslo, februar 2026 (foto: Line Barkved).

Med hele 42 deltakere, pluss 7 arrangører og foredragholdere, var det duket for en givende våtmarkssamling i Sabimas lokaler i Oslo. Det var en god miks av naturentusiaster, frivillige, studenter, forvaltere, lærere og forskere som alle hadde satt av en lørdag for å diskutere, utveksle erfaringer og bidra til bedre formidling av våtmarkenes verdi. Det ble både faglige diskusjoner og kreativ utforskning!

Våtmarkssamlingen var i regi av Sabima og Haldenvassdraget vannområde, som begge er partnere i SABICAS-prosjektet, sammen med Botanisk forening, Norges sopp- og nyttevekstforbund og Norsk Biologforening. Samlingen ble arrangert gjennom SABICAS, med Kjelle-engene våtmark som caseområde og med støtte fra Akershus Fylkeskommune.

Det var en god miks av inspirerende innledninger og gruppearbeid (foto: Line Barkved).

Inspirerende innledninger

Samlingen åpnet med en introduksjon til dagen ved Lars Kristian Selbekk (Haldenvassdraget vannområde) og Ruby Griffin Solheim (Sabima). Lars Kristian presenterte kort om Kjelle‑engene våtmark som er et nylig etablert våtmarksområde ved Kjelle Videregående i Haldenvassdraget vannområde og et sentralt studieområde i SABICAS. Presentasjonen ga et bakteppe for resten av dagen: hvordan naturbaserte løsninger, som å etablere og ta vare på våtmarker, kan styrke både klimatilpasning og biologisk mangfold i pressede nedbørfelt.

Utover dagen var det flere innledninger kombinert med påfølgende gruppearbeid:

• Gaute Grønstøl (Naturhistorisk museum) tok oss med inn i vipas verden, en fugleart som som både engasjerer og utfordrer, og som stiller krav til landskapet rundt seg.

• Bernhard Kløw Askedalen (NIVA) delte kunnskap om alge-arter som kan finnes i alt fra små vannpytter til større våtmarker.

• Karoline Aasen Skryten (Besøkssenter våtmark Oslo) og Stig Helge Basnes (Kjelle VGS og Kjelle-engene våtmark) delte erfaringer og presenterte eksempler på hvordan våtmark formidles lokalt og nasjonalt og i utlandet, og viste eksempler på hvordan gode formidlingsgrep kan skape nysgjerrighet og forståelse.

  
  

Myldring om arter: Et rom fullt av kunnskap og ideer

Arbeidsøktene løpet av dagen ble kreative høydepunkter. Deltakerne ble delt inn i 7 grupper.

I den første arbeidsøkten fikk gruppene i oppgave å diskutere og foreslå hvilke arter og artsgrupper som bør løftes frem i formidlingen av våtmarker - og hvordan.

Gruppene kunne fritt velge fra sine favoritt arter, og det ble påbegynt forslag for blant annet vipe, salamander og libeller (en underorden av øyenstikkere). Det ble livlige samtaler rundt bordene, hvor både erfarne og nybegynnere på arter bidro med ideer, erfaringer og spørsmål.

Deltakerne kom med forslag knyttet til alt fra sopp og insekter til planter, fugler og økologiske sammenhenger som ofte overses. Flere pekte på behovet for å synliggjøre artenes roller i økosystemet, ikke bare med navn og bilder, men hvordan de henger sammen og påvirker hverandre.

Gruppearbeid i totalt 7 grupper om hvilke arter og artsgrupper som bør løftes frem i formidlingen av våtmarker. Det ble påbegynt forslag til informasjon om blant annet salamander (foto: Ruby Griffin Solheim).

Arbeidsøkt: Hvordan formidler vi våtmark på en engasjerende måte?

Neste økt, etter en varm lunsj, var gruppearbeid om formidling. Som innledning til denne delen ble det delt erfaringer fra besøksvåtmarker både i Norge og internasjonalt (se over).

Deltakerne jobbet så igjen i grupper, med konkrete forslag og ideer til hvordan vi kan gjøre våtmarker mer tilgjengelige og interessante, med spesielt fokus på aktiviteter og opplevelser rettet mot barn. Og også hvordan engasjere de som ikke fenges av de mer ordinære tekstplakatene med informasjon. 

Blant temaene som ble diskutert i gruppene:

• hvilke typer informasjonsskilt skaper oppmerksomhet og engasjement

• hvordan barn og unge kan få et mer aktivt møte med artsmangfoldet i våtmarken

• hvilke fakta og historier som best formidler våtmarkenes verdi

• hvordan kan Kjelle-engene våtmark brukes som case for å teste nye formidlingsgrep

Hvordan formidler vi om våtmark og våtmarksarter på en engasjerende måte?

(Foto: Ruby Griffin Solheim og Lars K. Selbekk (av tegningene)).

Materiale å bygge på for nasjonal informasjonsbank om våtmarker

Dagen brakte fram både kunnskap og nye relasjoner, og ikke minst felles motivasjon for å styrke formidlingen av våtmarker i Norge. Samlingen ble avrundet med en felles oppsummering. Etter programmet var slutt, fortsatte også flere praten i uformelle rammer på et nærliggende utested.

Mange av ideene og forslagene som kom frem på samlingen vil tas videre i arbeidet med en nasjonal informasjonsbank om våtmarker. Restaureringsøkologene (RØSK), studentorganisasjon ved NMBU, ønsker blant annet å samle studenter til en ny samling på universitetscampus for å videreutvikle de påbegynte ideene og få med flere interesserte i arbeidet.

Tekst: Line Barkved (NIVA), Lars Kristian Selbekk (Haldenvassdraget vannområde), Ruby Griffin Solheim (Sabima)