Masteroppgave om naturbaserte løsninger i Bjørkelangen
- carolineenge
- Sep 3
- 4 min read
Kjelle-engene våtmark i Haldenvassdraget er med i studien som tar for seg sosiale og økologiske effekter av restaureringsprosjekter.
(English text below)
Sosial-økologiske systemer er komplekse nettverk av komponenter, interaksjoner og tilbakekoblinger på tvers av flere nivåer og skalaer (Folke, 2006).
Planlegging på landskapsnivå gjennom analyse av sosial-økologiske systemer (SES) (McGinnis & Ostrom, 2014) gjør det mulig å forstå et område i en større kontekst og å identifisere både potensielle fordeler og risikoer ved tiltak.
Denne tilnærmingen gir innsikt som støtter mer effektiv planlegging og utforming ved å forsterke fordelene og minimere ulempene.
Viser verdien av sunne myrområder
Dette perspektivet er i fokus for masteroppgaven «Regenerative landscape design: Enhancing social and ecological resilience in Bjørkelangen, Norway» av Mahsa Ghadimi (NMBU) (Ghadimi, 2024).
Studien fremhever verdien av sunne myrområder og problemene med at de ødelegges, samt hvilke konsekvenser forurensning av overflatevann kan ha for både mennesker og natur.
Ved å bruke Bjørkelangen som casestudie, anvender studien SES-rammeverket for å undersøke hva som bidrar til forringelse av myrområder (for eksempel industrielle torvuttak) og redusert vannkvalitet (hovedsakelig landbruket), samt gjensidige påvirkninger mellom økosystemer, arter, sosiale aktører og styringssystemer.
Last ned et illustrert sammendrag av masteroppgaven her:
Mange fordeler
To hovedstrategier ble utforsket: restaurering av Liermåsan og Bliksrudmåsan, og etableringen av Kjelle-engene våtmark.
Analysen viser hvordan disse tiltakene kan være til fordel for både økosystemer og mennesker ved å støtte biologisk mangfold, forbedre vannkvaliteten (også i Bjørkelangensjøen) og redusere risikoen for flom gjennom økt vannlagring.
Disse effektene kan forsterkes gjennom ytterligere tiltak for å sikre langsiktig bærekraft, som å fremme økoturisme, bærekraftige økonomiske alternativer og utdanningsmuligheter som gir økt bevissthet om viktigheten av våtmarksøkosystemer.
Regenerativ landskapsdesign i praksis
Kjelle våtmarkssenter illustrerer regenerativ landskapsdesign i praksis: et økosystem som bevisst reorganiseres for å komme nærmere en bedre tilstand (Smithwick et al., 2023).
Ikke bare blir økologiske funksjoner gjenopprettet og lokale habitater forbedret, etableringen av våtmarksområdet styrker også sosial motstandskraft (resiliens) ved å redusere konsekvenser av flom, bedre vannkvaliteten og skape pedagogiske og rekreasjonsmessige muligheter.
Avgjørende å jobbe på nedbørsfeltnivå
Masteroppgaven understreker viktigheten av å arbeide på riktig skala når man skal ta i bruk naturbaserte løsninger. Driverne bak sårbare økosystemer følger ikke kommunegrensene, noe som gjør nedbørsfeltet til en avgjørende enhet for planlegging.
Vannets dynamikk har en nøkkelrolle i langsiktige løsninger med god effekt, og ved å vurdere både sosiale og økologiske dimensjoner på nedbørfeltnivå kan systemet blir mer motstandsdyktig (økt resiliens).
Bjørkelangen presenteres som et komplekst sosial-økologisk system, hvor flere variabler sammen påvirker resultatene.
Å forstå denne dynamikken er avgjørende for å lage strategier for å
gjenopprette økologisk integritet, styrke lokalsamfunn og bygge motstandskraft i møte med miljøutfordringer.
Skrevet av Mahsa Ghadimi
English version:
Social-ecological systems are complex webs of components, interactions, and feedbacks that operate across multiple levels and scales (Folke, 2006).
Planning at the landscape scale through Social-Ecological System (SES) analysis (McGinnis & Ostrom, 2014) makes it possible to understand an area within its larger context, and to identify both the potential benefits and risks of interventions. This approach provides insights that support more effective planning and design, amplifying benefits while minimizing losses.
Highlights the value of healthy peatlands
This perspective is the focus of the master’s thesis “Regenerative Landscape Design: Enhancing Social and Ecological Resilience of Bjørkelangen, Norway” by Mahsa Ghadimi (NMBU).
The study highlights the value of healthy peatlands and the disadvantages of their degradation, alongside the impacts of surface-water pollution on both people and nature.
Using Bjørkelangen as a case study, the research applies the SES framework to examine the drivers of peatland degradation (such as industrial peat extraction) and declining water quality (largely from agricultural practices), as well as mutual effects of ecosystems, species, social actors, and governance.
Download an illustrated summary of the master thesis:
Multiple benefits
Two main strategies were explored: the restoration of the Liermåsan and Bliksrudmåsan peatlands, and the construction of the Kjelle-engene wetland.
The analysis shows how these measures can benefit both ecosystems and people by supporting biodiversity, improving water quality (including in Bjørkelangensjøen), and reducing flood risk through increased water retention.
These effects can be reinforced by additional interventions to ensure long-term sustainability, such as promoting eco-tourism, providing sustainable economic alternatives, and creating educational opportunities that raise awareness of the importance of wetland ecosystems.
Regenerative landscape design in practice
The Kjelle wetland center illustrates regenerative landscape design in practice: an ecosystem intentionally reorganized to move toward a more desirable state (Smithwich et al, 2023).
It not only restores ecological functions and enriches local habitats, but also strengthens social resilience by reducing flood impacts, improving water quality, and offering educational and recreational benefits.
Working at the watershed level
The master thesis underscores the importance of working at the appropriate scale when implementing nature-based solutions. Many drivers of vulnerability lie beyond municipal boundaries, making the watershed a critical unit for planning.
Water dynamics play a key role in the success of long-term solutions, and by considering both social and ecological dimensions at this scale can resilience of the system be enhanced.
In conclusion, Bjørkelangen is presented as a complex social-ecological system, where multiple variables interact to shape outcomes.
Understanding these dynamics is essential for designing functional strategies that can restore ecological integrity, strengthen communities, and build resilience in the face of environmental challenges.
Text by Mahsa Ghadimi
Kilder / References
Folke, C. (2006). Resilience: The emergence of a perspective for social–ecological systems analyses. Global environmental change, 16(3), 253-267.
Ghadimi, M. (2024). Regenerative Landscape Design: Enhancing Social and Ecological Resilience in Bjørkelangen, Norway [Norwegian University of Life Sciences]. https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/3148211
McGinnis, M. D., & Ostrom, E. (2014). Social-ecological system framework: initial changes and continuing challenges. Ecology and Society, 19(2), Article 30. https://doi.org/10.5751/ES-06387-190230
Smithwick, E. A. H., Baka, J., Bird, D., Blaszscak-Boxe, C., Cole, C. A., Fuentes, J. D., Gergel, S. E., Glenna, L. L., Grady, C., Hunt, C. A., Iulo, L. D., Kaye, J., & Keller, K. (2023). Regenerative landscape design: an integrative framework to enhance sustainability planning. Ecology and Society, 28(4), Article 5. https://doi.org/10.5751/ES-14483-280405
