Flomsletter
En flomslette er arealet langs en elv som jevnlig blir oversvømt under flom. Slike sletter dannes gjerne der elva renner fra brattere til slakere landskap, og elva får anledning til å spre seg mer i bredden. Da vil elva endre elveløpsmønster fra relativt rett, ofte først til forgreinet og etter hvert til mer svingete (meandrerende). Under flomepisoder legger elva igjen næringsrike sedimenter som skaper en fruktbar jord, og derfor er flomsletter kjent for å være gode jordbruksområder.
En urørt flomslette består av forgreinede eller svingete bekke- og elveløp, med avsnørte meandersjøer, andre typer større og mindre dammer og våtmarker. Ved flom blir vannet forsinket av dammene og myrområdene, og vannhastigheten bremses i de svingete løpene. Blandingen av raskt- og sakteflytende elvepartier, bakevjer, dammer, våtmarks- og myrområder gir varierte levested for en mengde ulike arter, både i vann og på landjorda. Flomsletter kan med andre ord være svært artsrike områder, og de som fremdeles er intakt er et eldorado for en mengde ulike arter både i vann og på land.
Figur 1: En flomslette med meandrerende elveløp og naturlig deltaområde vil ha et stort biomangfold. Illustrasjon: Oda Mamen.
Menneskelig inngrep på flomsletter
Menneskelige inngrep på flomsletter omfatter bl.a. utretting av elvestrekningene og forbygninger med flom- og erosjonsvern. Mange av de små dammene, våtmarks- og myrområdene er blitt drenert. På jordbruksarealet kan sidebekker ha blitt lukket. Alt dette medfører at elva har fått raskere vannhastighet og mer energi til å grave i kantene og bunnen av elveløpet. Dette gir utfordringer med erosjon og ras langs elvekantene, dypere elver og oversvømmelser nedstrøms. Er trærne langs kantene fjernet, gir dette ytterligere erosjon. Kombinasjonen av alt dette har gitt tap av varierte habitat og har minket biomangfoldet betraktelig. Antall truede arter har dermed økt.
Figur 2: Menneskelige inngrep omdanner de naturlige elveslettene, noe som skaper problemer bl.a. i form av erosjon i elveløpet. Illustrasjon: Oda Mamen.
Hva kan gjøres av avbøtende tiltak på en flomslette?
Det er flere mulige tiltak som kan utføres, selv innenfor de begrensningene som settes av jordbruk, infrastruktur, bygninger og annen menneskelig aktivitet.
Det enkleste naturbaserte tiltaket er antakelig å plante trær og busker langs kantsonene av elver, bekker og innsjøer. Dette kan i seg selv forbedre den økologiske tilstanden med 1-2 tilstandsklasser i Vannforskriften. Trærne vil også redusere kanterosjon betydelig, og hindrer derfor nedslamming av gyteområder. Se side om kantsoner.
For å redusere vannhastighet og dermed flom- og erosjonsfare, kan elvestrekninger remeandreres, og det kan anlegges fordrøyningsdammer i skog og utmark, regnbed i urbane områder, og flere permeable flater som gjør at vannet trenger bedre ned i jorda.
I jordbruksbekker kan det anlegges fangdammer/renseparker med våtmarksplanter, som vil bidra til å holde tilbake både sediment og næringsstoff. Se side om våtmark og fangdammer. Der det er mulig kan også større våtmarksområder gjenåpnes eller etableres, som på Kjelle-engene i Haldevassdraget.
På særlig flomutsatt areal kan det enten dyrkes gras eller anlegges flomskog. Ved å åpne lukkede bekker og grøfter, og sørge for remeandrering der det er mulig, vil vannhastigheten reduseres, noe som igjen minker faren for kanterosjon. God agronomi, med gode løsninger for infiltrasjon ned i bakken, fangvekster som holder på jorda, og pløyestrategier som reduserer tida jordene ligger uten vegetasjon, er også av stor betydning.
Restaurering av myr og våtmark er et annet godt tiltak, noe som Kjelle-engene er et aktuelt eksempel på. Å gi bedre plass til elva sideveis, for eksempel ved å gjenåpne gamle sideløp i deltaområder (jf. Gausadeltaet i Innlandet), er også en god løsning.
Figur 3: Det finnes en rekke ulike tiltak som kan utføres for å bedre klimatilpasning og biomangfold på flomslettene. Hensynet til eksisterende arealbruk vil avgjøre hvor omfattende tiltakene kan være. Illustrasjon: Oda Mamen.
Denne siden er forfattet av Eva Skarbøvik (NIBIO). Sist endret april 2026.