Kantsoner langs vann
Kantsoner er overgangssoner mellom vann og land, der planter, insekter, fugler og fisk lever i et tett samspill. Ved å ta vare på og styrke kantsonene, beskytter vi både natur og mennesker.
Det er et finstemt samspill mellom land og vann i kantsoner med naturlig vegetasjon, og dette samspillet er vesentlig for overlevelse av mange insekt-, fiske- og fuglearter.
Figuren under (fig. 1) illustrerer dette:
Figur 1. Livsviktige kretsløp i kantsoner. Trykk på figuren for å se den forstørret. Illustrasjon: Oda Mamen og Eva Skarbøvik.
Mat og formering:
Sirkelen til venstre i illustrasjonen over (fig. 1) viser samspillet mellom løvtrær, insekter, fisk og fugl både i forhold til næring og formering.
Langs vannkanten vil løvtrærne miste blad og annet materiale ned i elva, og dette blir til mat for bunndyr. Bunndyr kan være insekter, insektlarver, snegler, krepsdyr og mark, og de er igjen en svært viktig matkilde for fisk. Fra trærne kan det også falle insekt og larver som fiskene kan spise.
Mange insekter lever livet dels på land og dels i vann. Vårfluen er et eksempel på dette (fig. 3).
Den tilbringer larvestadiet i vann i ca. et års tid, før den forpupper seg. Etter en tid svømmer puppen opp til overflaten, og sportsfiskere vet at da er fiskene raskt ute og forsyner seg av matfatet. Det voksne insektet klekkes fra puppen, og lever i relativt kort tid i vegetasjonen i vannkanten der de parrer seg. Eggene legges gjerne på vegetasjon over vann, men noen
ganger kan de ta feil og legge eggene på vadere til sportsfiskere (se bilde nedenfor, fig. 2).
Lignende – men ikke helt like – livsløp ser vi hos døgnfluer og steinfluer, samt mygg.
Oppe på land er de voksne insektene mat for fugler og edderkopper.
Figur 2. Vårfluen legger gjerne egg på vegetasjon over vann, men noen ganger kan de ta feil og legge eggene på vadere til sportsfiskere. Foto: Johnny Håll.
Død ved og bunnsubstrat:
Den midterste sirkelen i illustrasjonen over (fig. 1) handler om ved-materialet til trærne (røtter, stammer og greiner). «Død ved» er en fellesbetegnelse for ved-materiale som ikke lenger vokser, og som enten ligger på land eller ute i elva. På land gir død ved bl.a. husly for insekter, som igjen er viktig mat for fugl, edderkopper og andre dyr. I vann gir død ved bl.a. skjul og skygge for fisk, amfibier og andre dyr.
Større stokker ute i elva gir også variasjon i vannhastighet, som igjen påvirker bunnsubstratet, og dermed kan biomangfoldet øke. Samtidig kan dette forsinke vannet oppstrøms under flomepisoder, slik at flomskadene blir mindre nedstrøms.
Røttene til trær armerer kantene og hindrer kanterosjon, som igjen hindrer tilslamming av bunnsubstratet (materialet i bunnen av elva). Dermed holdes gyteområdene til bl.a. laksefisk seg mer åpne.
Lys og temperatur:
Sirkelen til høyre i illustrasjonen over (fig. 1) handler om lys, skygge og temperatur. I motsetning til en kantsone med grasvegetasjon vil en kantsone med trær sørge for et mikroklima der trekronenes skygge senker temperaturen på varme sommerdager, både på land og i vannet. Laksefisk er særlig sårbar mot høye vanntemperaturer. Med klimaendringer antas sommertemperaturen å øke, noe som igjen vil bety utfordringer for laksefisk. Ulike undersøkelser har vist at i elver med god kantvegetasjon med trær, kan sommertemperaturen holdes tilstrekkelig kald til at laksefisk kan trives, tross klimaendringer. Det samme er ikke tilfelle i kantsoner med gras.
I kantsoner uten trær vil økt temperatur og lystilgang også gi gode vilkår for problemalger og vannplanter. Samtidig vet vi at det langs vassdragene våre gror opp svartelistede arter som kjempespringfrø og andre invaderende landplanter. Disse trives i lys. Skyggen fra trær kan begrense disse artene.
Renseeffekt:
Gode kantsoner reduserer avrenning av næringsstoff fra åker og eng, slik at overgjødsling unngås. Dermed unngår vi at elveløpene tettes igjen av vannplanter. I nedstrøms innsjøer og kystområder reduseres risikoen for oppblomstring av problemalger.
Betydning av kontinuitet
Sammenhengende kantsoner fungerer som viktige korridorer for spredning av planter, insekter og dyr. Gode kantsoner med trær gir et mikroklima som reduserer oppvarming og gir bedre levevilkår for fisk og andre vannorganismer. Fiskene trenger også skjul for rovdyr, og trives dårligere i åpne farvann enn i skyggen under trær.
Småfugler som blåstrupen (fig. 3) som trives langs vassdrag, er redde for rovfugl og tør ikke å fly langs lengre strekninger uten trær.
Der det er vekselvis trær og gras langs med kantsonene vil kanterosjonen være større i de graskledde delene. Dette gir mer ustabile elvebredder med økt nedslamming av gytegrus. En sammenhengende sone med naturlig vegetasjon i form av trær og busker er derfor mer effektiv for biomangfoldet enn spredte trær.
Figur 3. Arter å se i kantsonen. a) Småfugler som blåstrupen trives langs vassdrag. b) Mange insekter lever livet dels på land og dels i vann. Vårfluen er et eksempel på dette. Illustrasjon: Oda Mamen.
Betydning for jordbruket
Interessant nok er det funnet flere insekter og fugl som gir skade på åker i gresskledte kantsoner enn i kantsoner med trær. Dette er på mange måter logisk, siden gras og korn tilhører samme familie. I spørre-undersøkelser NIBIO har foretatt, har det ikke kommet klager på at trær i kantsonene har gitt økt forekomst av skadedyr eller sykdom på korn.
Steinsetting gir dårlige vilkår
Med klimaendringer med økt og mer intens nedbør kan kantsonene langs vassdrag bli mer ustabile. Mens trerøtter holder på jorda, vil kantsoner med gras eller åker ha dårlig evne til å motstå erosjon. Dermed blir det stadig mer behov for å sikre, og mange velger da å plastre med stein. Sett fra økologiens synspunkt, er dette svært negativt. Alternativet kunne vært planting av trær, som er en naturbasert løsning som er relativt rimelig og gir mange positive bieffekter for miljøet.
Figur 4. Eksempel på steinplastret kantsone i utrettet strekning av en bekk på Østlandet. Her er det mangel på skjul og skygge, ikke variasjon i strømningsmønsteret og svært dårlige kår for biomangfold. Foto: Eva Skarbøvik.
Hva betyr tap av biomangfold?
Tap av biomangfold er svært alvorlig, fordi det undergraver livsgrunnlaget til menneskeheten. Naturkrisen med om lag en million utrydningstruete arter, er negativ både for matforsyning, helse og økonomisk stabilitet.
Ivaretakelse av kantsoner langs vassdrag er en liten, men svært viktig del av å ivareta biomangfoldet.
Les mer om biomangfold og de liviktige kretsløpene i faktaark nr 2 fra SABICAS.
SABICAS har laget en informasjonsvideo om kantsoner:
Informasjonsvideo om kantsoner med NIBIO og NIVA fra oktober 2025.
Denne siden er forfattet av Eva Skarbøvik (NIBIO). Sist endret april 2026.