top of page

Hindringer og muligheter for naturbaserte løsninger

I SABICAS har vi undersøkt hva som fremmer og hva som hindrer bruk av naturbaserte løsninger (NBL) i Norge. Gjennom blant annet intervjuer på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå - inkludert studier i de to SABICAS caseområdene Gausa og Haldenvassdraget - har vi analysert hvordan beslutninger tas i praksis, og hva som skal til for å lykkes med implementering i økende grad.​​​  ​​​​​​​​​​

Hva har vi gjort?

Vi har undersøkt implementering av naturbaserte løsninger (NBL) fra flere perspektiver:

  • Intervjuer med aktører på nasjonalt og regionalt nivå, samt enkelte vannområder.

  • Intervjuer med lokale aktører i de to SABICAS caseområdene Gausa og Haldenvassdraget.

  • Nasjonal spørreundersøkelse til norske kommuner om erfaringer med NBL (resultater publiseres senere i 2026).

  • Europeisk litteraturstudie om barrierer og drivere for NBL-implementering (resultater publiseres senere i 2026).


Arbeidet bygger på SABICAS sitt mål om å utvikle kunnskap og verktøy for å styrke bruk av naturbaserte løsninger på nedbørfeltnivå, med vekt på klimatilpasning, biologisk mangfold og vannkvalitet.​​​​​​​​​​​

Nedbørfelt-zoom-in-figur4-Sabicas.png

Figur 1: Undersøkelser på nedbørfeltnivå. Illustrasjon: Oda Mamen.

Erfaringer fra nasjonalt og regionalt nivå

Intervjuene med nøkkelpersoner i forvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå viser at NBL ofte støttes som prinsipp, men at gjennomføringen fortsatt møter flere praktiske og institusjonelle hindringer.

Viktige hindringer på nasjonalt og regionalt nivå

  • Manglende gode og helhetlige planer: NBL kommer ofte for sent inn i planleggingen eller er ikke tydelig integrert i kommunale og regionale planer.

  • Kunnskap og forståelse: Det er behov for mer kompetanse hos politikere, forvaltning, arealplanleggere, teknisk sektor og landbruksforvaltning.

  • Informasjon og dokumentasjon: Aktører etterspør bedre informasjon om nytten av NBL, inkludert effekter og økosystemtjenester.

  • Tradisjon og holdninger: Grå løsninger oppleves ofte som tryggere, mer kjente og lettere å beregne.

  • Gode eksempler og pilotområder: Det er behov for flere synlige og dokumenterte eksempler som kan gi trygghet og inspirasjon.

  • Arealkonflikter: NBL oppfattes ofte som mer arealkrevende enn grå løsninger, særlig i områder med verdifulle landbruksarealer eller annen arealbruk.

  • Økonomi: Det trengs midler både til planlegging og til fysisk gjennomføring av tiltak.

Muligheter på nasjonalt og regionalt nivå

  • Klimaendringer gjør behovet for robuste løsninger tydeligere. 

  • Erfaring, forståelse og kompetanse om NBL øker.

  • Gode eksempelområder og lokale primus motorer kan snu skepsis til begeistring.

Erfaringer fra lokalt nivå: Gausa og Haldenvassdraget 

De lokale intervjuene ble gjennomført i de to SABICAS caseområdene Gausa og Haldenvassdraget. Her var målet å forstå hvordan NBL oppfattes av aktører som har direkte relasjoner til elva, jordbrukslandskapet, naturressursene og konkrete lokale beslutninger. Vi brukte det kontekstuell-relasjonelle konseptet (se figuren nedenfor) for å belyse implementering av NBL med våre respondenter. 

Relasjonelt-rammeverk.jpg

Figur 2: Situasjonsbetinget rammeverk for å beskrive hva som fremmer og hindrer NBL på lokalt nivå (etter Gundersen mfl. 2016).

Hovedbudskap fra lokale intervjuer i SABICAS

Implementering av NBL handler ikke bare om tekniske tiltak. Det handler også om mennesker, stedstilknytning, tillit, lokal kunnskap og eierskap til landskapet der tiltakene skal gjennomføres.

Viktige hindringer på lokalt nivå

  • Skala og helhetsperspektiv: Tiltak vurderes ofte på enkeltarealer, mens effektene oppstår på nedbørfeltnivå.

  • Kunnskap og kompetanse: Kunnskapen om NBL er lav, men økende. Lokalt tilpasset informasjon mangler ofte. 

  • Holdninger og legitimitet: Tradisjonelle løsninger oppleves som tryggere, mens NBL kan fremstå som usikkert.

  • Ansvarsfordeling og insentiver: Ansvar er fragmentert, og lokale aktører opplever ofte svake økonomiske insentiver.

  • Samarbeid og kunnskapsdeling: Det er behov for flere arenaer for dialog, læring og koordinering.

  • Endringsblindhet: Yngre generasjoner mangler ofte et tydelig bilde av tidligere naturtilstand, noe som kan svekke forståelse av restaureringsbehov.

Lokale muligheter

  • Skala og helhetsperspektiv: Tiltak vurderes ofte på enkeltarealer, mens effektene oppstår på nedbørfeltnivå.

  • Kunnskap og kompetanse: Kunnskapen om NBL er lav, men økende. Lokalt tilpasset informasjon mangler ofte. 

  • Holdninger og legitimitet: Tradisjonelle løsninger oppleves som tryggere, mens NBL kan fremstå som usikkert.​

Hva ser vi på tvers av de forskjellige nivåene?

Når funnene fra nasjonalt, regionalt og lokalt nivå ses i sammenheng, blir ett hovedpoeng tydelig: Mange av hindringene ligger ikke bare på hvert enkelt nivå, men i koblingene mellom dem.

Hindringer på tvers av nivåene

  • Manglende kobling mellom lokal praksis og nedbørfeltperspektiv.

  • Uklare koblinger mellom ansvar, virkemidler og gjennomføring.

  • Kunnskap finnes, men oversettes ikke alltid til praktisk bruk lokalt.

  • Grå løsninger oppleves som tryggere fordi de er mer kjente, lettere å beregne og bedre   

  dokumentert.

  • Samarbeid og arenaer finnes, men påvirker ikke alltid beslutninger og gjennomføring.​

Muligheter på tvers av nivåer

  • Samordne ansvar og virkemidler bedre, slik at kostnader og gevinster henger bedre sammen.

  • Utnytte eksisterende arenaer, som vannområder, nettverk og samarbeidsfora, mer aktivt for  
    koordinering, læring og felles prioriteringer.

  • Bygge legitimitet gjennom synlige resultater, pilotprosjekter og dokumentasjon av effekter.

  • Oversette kunnskap til praktisk bruk gjennom stedstilpasset veiledning og beslutningsstøtte.

  • Koble lokal praksis bedre til nedbørfeltperspektivet.

  • Koble aktører innen naturrestaurering tettere med aktører som arbeider med implementering av NBL. Her ligger det et stort potensial for synergieffekter.

Veien videre: fra enkeltprosjekter til samordnet gjennomføring

For å lykkes med naturbaserte løsninger (NBL) trengs ikke bare flere gode tiltak. Det trengs bedre koblinger mellom kunnskap, virkemidler, ansvar og praksis.

  • NBL må forankres tidlig i plan- og beslutningsprosesser.

  • Tiltak må ses i sammenheng på nedbørfeltnivå, ikke bare på enkeltlokaliteter.

  • Kunnskap må gjøres anvendbar for kommuner, grunneiere, rådgivere og andre lokale aktører.

  • Eksisterende arenaer må brukes mer aktivt til koordinering og læring.

  • Finansiering, ansvar og insentiver må avklares tidlig og kobles bedre til gjennomføring.

Denne siden er forfattet av: Berit Köhler (NINA), Anne-Grete Buseth Blankenberg (NIBIO),

Vegard Gundersen (NINA), og Eva Skarbøvik (NIBIO).

Sist oppdatert: april 2026. 

bottom of page