Våtmark
Med våtmark menes natur som for eksempel myr, sumpskog eller mindre vann i landskapet. Dette er en av våre mest truede naturtyper. Våtmark har høyt biologisk mangfold og bidrar til vannrensing, flomdemping og karbonlagring. Ny- eller reetablering av våtmark er derfor en viktig naturbasert løsning.
Våtmarker finnes i mange ulike varianter og størrelser. De kan omfatte alt fra store myrer og våtmarker til små menneskeskapte fangdammer, renseparker og fordrøyningsbasseng. Felles for dem alle er at de har vegetasjon som liker fuktighet, og at de utgjør unike økosystemer med potensiale for høyt biomangfold. Miljøstatus.no opplyser at over 1500 arter har sitt viktigste habitat i våtmarker i Norge, og en betydelig andel av disse artene er rødlistet. NIBIO-tall fra 2013–2018 viser en nedbygging av myr og torvmark på 1,7 km2 per år: Dette skyldes at de er blitt drenert for jordbruks- og skogbruksformål og dessuten blir erstattet av næringsområder, boliger og infrastruktur.
Eksempler på etablering av våtmarksområder
Et eksempel i stor skala: Kjelle-engene våtmark
Et godt eksempel på etablering av våtmark i stor skala er Kjelle-engene våtmark i Haldenvassdraget, Aurskog-Høland kommune i Akershus. Dette området oppstrøms innsjøen Bjørkelangen var tidligere et beiteareal for sau og ku, men nå skal området fungere både som beiteareal og som våtmark. Initiativet til å etablere våtmarken ble tatt i samarbeid mellom Aurskog‐Høland kommune, Haldenvassdraget vannområde og Kjelle videregående skole. Akershus Fylkeskommune er grunneier på området, med Kjelle videregående skole som har driftet dette som tidligere fulldyrket areal, men senere år som beiteområde, da det var for fuktig til full jordbruksdrift.
Veien frem til etablering var lang og til dels utfordrende, men takket være godt samarbeid og utholdenhet er prosjektet nå godt i gang.
Området var allerede et populært sted for en mengde ulike fuglearter i trekkperioder. Ett av målene med prosjektet har vært å tilrettelegge for mer hekking og mer permanent opphold av våtmarksfugl. Til glede for turgåere og for å skape økt entusiasme lokalt, har Kjelle videregående skole etablert en plattform for fugletitting, slik at området kan benyttes som en lærings-arena. Det er også anlagt en tursti hvor det blir informasjonsplakat og utkikksposter for turgåere. Dessuten vil skolen bygge erfaring med bruk av beitedyr som skjøtselstiltak i våtmark, noe som er viktig siden arealet også fremover skal klassifiseres som jordbruksareal og videreføres som beiteområde.
Det pågår også flere initiativ til biologiske undersøkelser på våtmarksområdet. Fra fugletitt-plattformen finnes data flere år tilbake, og det er laget en plakat over fuglene som finnes der. For planter er det definert transekter (linjer i landskapet) hvor utviklingen av floraen følges opp av Botanisk forening. Det ble også gjort en enkelt telling av insekt før prosjektet startet, som nå følges opp med mer omfattende undersøkelser. Følg med på kjelle-engene.no for mer informasjon fremover.
Et eksempel i små-skala
Fangdammer er små våtmarker som anlegges høyt oppstrøms i nedbørfeltet, og som har som formål å holde tilbake jordpartikler, næringsstoff og andre forurensninger. Fangdammer i Norge anlegges oftest ved å demme opp og utvide bekkeløpet. Overflatearealet til fangdammen må avpasses med oppstrøms nedbørfelt og årsnedbør på stedet. Dette fordi fangdammene renser bedre jo lenger oppholdstiden til vannet er.
Fangdammer fungerer best hvis de har et våtmarksfilter nedenfor en sedimentasjonsdam. Her kan våtmarksplanter som dunkjevle og takrør trives, og trekke opp næringsstoff. Ved røttene dannes dessuten ofte en bakteriefilm, og disse bakteriene er nyttige hjelpere: De kan nemlig omdanne nitrat til ufarlig nitrogengass (N2). Våtmarksfilteret bidrar også til at finpartikler som har rent gjennom sedimentasjonsdammen får mulighet til å sedimentere.
Fangdammer kan også bidra til økt biologisk mangfold, både i vann og på land, blant annet er det observert mye fugl og insekter der. De kan til en viss grad redusere erosjonsrisiko i elvekantene nedstrøms, ved at de reduserer vannets eroderende kraft.
NIBIO har utgitt nettsider, film og et faktaark om oppbygging og vedlikehold av fangdammer:
Nettsiden
Film om fangdammer
Faktaark om oppbygging og vedlikehold av fangdammer
Figur: En god fangdam er bygget opp med et sedimentasjonsbasseng i innløpet, og ett eller flere våtmarksfiltre nedstrøms, gjerne med små terskler mellom som tilfører vannet oksygen og holder vannivået stabilt. Egnede planter i våtmarksfilteret er dunkjevle og takrør. Ill: Oda Mamen, i samarbeid med Anne-Grete B. Blankenberg.
Denne siden er forfattet av Eva Skarbøvik (NIBIO), Lars K. Selbekk (Haldenvassdraget vannområde, Anne-Grete Buseth Blankenberg (NIBIO). Sist endret april 2026.