Naturbaserte løsninger og forvaltning

Naturbaserte løsninger (NBL) bruker naturens egne prosesser for å adressere samfunnsutfordringer som klimaendringer og økt belastning på vannsystemer. Når slike løsninger planlegges, gjennomføres og forvaltes godt, kan de gi flere gevinster samtidig – for vannmiljø, natur og mennesker.

SABICAS har arbeidet med NBL for klimatilpasning og naturmangfold i landbrukspåvirkede nedbørfelt. Vi har spesielt sett på hvordan NBL kan vurderes og prioriteres i en nedbørfeltbasert tilnærming, der blant annet tiltak oppstrøms og nedstrøms sees i sammenheng og det er flere ulike arealbruksinteresser. Vi har også hatt søkelys på hvordan NBL kan fremme biomangfold og redusere naturtap. Prosjektet har arbeidet med NBL i skjæringspunktet mellom kunnskap, planlegging og gjennomføring i praksis.

Naturbaserte løsninger i nedbørfeltbasert vannforvaltning

En nedbørfeltbasert tilnærming innebærer at naturbaserte løsninger (NBL) vurderes ut fra hvordan vann beveger seg gjennom landskapet, fra nedbøren faller, til avrenning mot elver og innsjøer, og tilslutt ut i kystområder. Det som skjer oppstrøms, påvirker det som skjer nedstrøms, altså lenger ned i nedbørfeltet.

For eksempel vil kanalisering og utretting av elveløp oppstrøms bidra til å gi økt flom- og erosjonsfare nedstrøms. NBL i denne sammenhengen kan f.eks. handle om å beskytte naturlige flomsletter og meandrerende elver der disse finnes eller å restaurere slike sterkt påvirkede elvesletter og bekkekanter til å (igjen) bli mer naturlike og å gjenopprette viktige prosesser og kretsløp. Utfordringer knyttet til flom, tørke, vannkvalitet og tap av vassdragsnatur må i stor grad forstås og håndteres på nedbørfeltnivå for å kunne jobbe på lag med naturen.

En nedbørfeltbasert tilnærming gir et grunnlag for å identifisere hvor klima- og miljøtiltak, inkludert NBL har størst effekt, og for dermed å samordne innsats på tvers av administrative grenser og sektorer. Dette er også det vannforvaltning etter vannforskriften legger opp til. Likevel skjer planlegging og gjennomføring av NBL og andre tiltak ofte sektorvis og innenfor administrative (kommunale og fylkesvise) grenser.

Vannforskriften fastslår at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. Videre skal den være nedbørfeltorientert og tverrfaglig (VF, kap. 4). I praksis innebærer dette, som illustrert i figur 1, at vannforvaltning og NBL knyttet til vassdrag og klimatilpasning i stor grad også handler om arealplanlegging og ‑forvaltning i nedbørfeltene.

NBL-og-kunnskapsbasert-vannforvaltning-Sabicas-fig.Barkved.png

Figur 1. NBL i nedbørfeltbasert forvaltning relaterer seg til flere områder. Tilpasset fra Barkved mfl. (VANN 3, 2025).

I SABICAS har vi sett på koblinger mellom forskning og forvaltning, herunder plan og praksis for å styrke bruken av NBL, der dette er relevant, inkludert hvordan NBL kan forankres bedre i plan- og beslutningsprosesser i kommuner, hos regionale myndigheter og i vannområder.

Forvaltningsrelevante funn

Gjennom flere arbeidsverksteder og fellesbefaringer i case-områdene og nasjonalt, intervjuer og litteraturgjennomganger, har vi blant annet funnet at:

Det er viktig å sørge for at NBL kommer tidlig inn i plan- og beslutningsprosesser, ellers kan senere handlingsrom bli begrenset. For at NBL skal tas i bruk der det er hensiktsmessig, må det tilrettelegges for dette tidlig i planfasen, herunder i kommuneplanens arealdel.
Manglende kobling mellom vannforvaltning og arealplanlegging kan gjøre det vanskelig å realisere tiltak på riktig sted i nedbørfeltet.
Planlegging og vurdering av effekter av NBL gjøres oftest kun på prosjekt-basis, slik at ulike NBL-prosjekters samlede effekt i det aktuelle nedbørfeltet ikke hensyntas.
Kunnskapen og kapasiteten til å gjennomføre NBL kan være begrenset, og det er derfor viktig å jobbe med kompetansebygging og å lære av hverandre.
Forvaltning, drift og vedlikehold av NBL, når det er behov for det, er i liten grad tatt høyde for i planer, til tross for at dette ofte er avgjørende for langsiktig effekt.
Overvåking og dokumentering av effekter av NBL foregår i begrenset grad, blant annet på grunn av manglende ressurser/finansiering, og også delvis usikkerhet rundt hvordan man best måler effektene. Dette på tross at konkrete dokumenterte effekter er noe av det som ofte etterspørres for både vurdering og inspirasjon.

Erfaringene viser at NBL langs vassdrag for klimatilpasning og naturmangfold må sees i sammenheng med arealbruk og vannforvaltning. Derfor må dette også sees i sammenheng med hordan vi jobber med nedbørfeltforvaltning. Læring fra konkrete NBL-prosjekter gir viktig kunnskap for planlegging og gjennomføring av nye prosjekter. Roller, ansvar og kunnskapsgrunnlaget i de enkelte NBL-prosjektene må avklares tidlig for effektive og relevante prosesser.

I en artikkel i VANN nr 3. 2025 utdyper vi mer om hvilken kunnskap ulike aktører etterspør og mener bør styrkes for å kunne planlegge, gjennomføre og følge opp NBL i nedbørfeltforvaltning.

Å styrke kunnskapsbasert forvaltning handler ikke bare om mer og ny kunnskap. Vel så viktig er det å formidle, tilgjengeliggjøre og å ta i bruk eksisterende kunnskap.

1/1

Figur 2. I SABICAS har vi brukt flere metoder, blant annet arbeidsverksteder og fellesbefaringer, for sammen å kartlegge kunnskapsbehov, dagens praksiser, hindringer og muligheter for bruk av NBL (Foto: Line Barkved og Caroline Enge).

Vannområdene som felles arena

NBL krever ofte tverrfaglig samarbeid og langsiktig oppfølging, og passer ikke alltid inn i etablerte plan- og gjennomføringsrutiner. En utbredt utfordring i kommuner er gapet mellom overordnede mål og planer på den ene siden og konkrete tiltak i praksis på den andre.

Dette peker på rollen vannforvaltningen kan spille som et bindeledd mellom plan og praksis i en nedbørfeltbasert tilnærming til NBL. I arbeidet med NBL kan vannområder og vannregioner fungerer som arenaer for samarbeid mellom kommuner, sektormyndigheter og andre aktører, på tvers av administrative grenser og med nedbørfeltet som enhet, for tilrettelegging av felles kunnskapsgrunnlag og for å sørge for læring mellom kommunene.

Vannområder og vannregioner kan bidra til å:

løfte blikket fra enkeltprosjekter til helhetlige naturbaserte løsninger på nedbørfeltnivå
identifisere områder der naturbaserte løsninger kan gi samlet effekt for flomdemping, erosjonsvern, vannkvalitet og naturmangfold
samordne mål og tiltak, og effektiv bruk av ressurser, på tvers av kommunegrenser
koble vannforvaltning tettere til kommunal arealplanlegging

Denne typen samarbeid er viktig siden arealbruk, klimatilpasning og miljømål henger tett sammen, og hvor enkeltkommuner alene har begrensede ressurser og råderett over alt som skjer i nedbørfeltet de er en del av.

Hør Lars Kristian Selbekk, leder i Haldenvassdraget vannområde, fortelle om hvordan de har jobbet med å få på plass en interkommunal biomangfoldsplan, hvor vannområdet har fungert som koordinerende arena (intervju i forbindelse med et nordisk NBL-prosjekt):

Naturbaserte løsninger i plan og praksis

NBL i planarbeid bør ivareta nedbørfeltperspektivet, slik at arealplanleggingen støtter helhetlige mål for vannmiljø, klimatilpasning (til bl.a. flom) og naturmangfold. Når dette tas inn tidlig i planprosessen, blir NBL lettere å gjennomføre og forvalte, særlig i områder med arealpress og mange konkurrerende interesser. I praksis innebærer dette å:

forankre NBL i plansystemet, ved å integrere NBL i overordnede planer, særlig kommuneplanens arealdel, og videre temaplaner og reguleringsplaner
bruke planlegging og planfasen strategisk, slik at planer fungerer som verktøy for sammenheng mellom langsiktige mål, konkrete tiltak og forvaltning
koble nedbørfeltbaserte tilnærminger til planlegging av NBL på tvers av sektorer og administrative enheter, og i dette bruke vannområder og vannregioner som koblingsarena.

I Haldenvassdragets vannområde har vi i tilgrensende prosjekter til SABICAS, bidratt med å erfaringer fra planlegging av større NBL for klimatilpasning. Gjennomgangen av planleggingsfasen for blant annet (re)etablering av Kjelle engene våtmark viser viktigheten av å gjøre sentrale vurderinger i planleggingen, herunder planfasen hvis tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, inkludert få oversikt over gjeldende overordnede og reguleringsplaner, avklare roller og ansvar, kompetanse- og dokumentasjonskrav for å komme videre til gjennomføring.

For de som ønsker å gjennomføre større NBL-prosjekter, kan rapporten som dokumenterer erfaringene og sjekklisten for ulike faser i et NBL-prosjekt med 7 overordnede anbefalinger

være nyttig støtteverktøy.

Hvordan jobbe med NBL i nedbørfeltbasert forvaltning

En nedbørfeltbasert tilnærming gir et grunnlag for å se sammenhenger mellom tiltak oppstrøms og effekter nedstrøms, og for å samordne innsats på tvers av kommuner, sektorer og vannområder.

Slik kan koblingen mellom mål, virkemidler og praksis i forvaltningen av vann, natur og arealbruk styrkes.

Erfaringer fra SABICAS viser noen generelle behov og forutsetninger for NBL i vann- og arealforvaltning. Det gjelder blant annet betydningen av å kombinere ulike typer kunnskap, å tilpasse tiltaket til stedlige forhold og å sikre god forankring i planer og styringssystemer. I tillegg krever NBL både arealer og «tid til å virke». Se også hindringer og muligheter for Naturbaserte løsninger | SABICAS.

Vi anbefaler, i tråd med IUCNs globale standard for naturbaserte løsninger, at de naturbaserte løsningene (NBL) er:

kunnskapsbaserte: bygget både på forskning og erfaringskunnskap
helhetlige og stedstilpassede: tilpasset lokale forhold i nedbørfeltet, samtidig som de tar hensyn til oppstrøms–nedstrøms-problematikk
planforankrede: integrert i relevante planer og styringssystemer der det er relevant
langsiktige: at løsningene «får tid til å virke», med tydelig ansvar for drift og forvaltning der det er relevant

Se SABICAS faktark om naturbaserte løsninger

Denne siden er forfattet av: Line Barkved (NIVA), Caroline Enge (NIVA), Eva Skarbøvik (NIBIO).

Siden er under utarbeidelse. Sist oppdatert april 2026.