Før sommeren arrangerte SABICAS arbeidsverksteder der vi blant annet lærte mer om naturbaserte løsninger i skog og diskuterte potensialet for myrrestaurering i de to case-vassdragene i prosjektet.
I både Gausa og Haldenvassdragets nedbørfelter er skogdrift en viktig næring, og naturbaserte løsninger i skogen er derfor et relevant tema. I begge nedbørfeltene er det også muligheter for å restaurere ødelagte myrområder.
Dette ble derfor to viktige og lærerike dager med gode presentasjoner og viktige diskusjoner.
Skog og myr viktig i de to nedbørfeltene
Den første SABICAS-workshopen om skog og myr ble holdt på Kanalmuseet i Ørje 28. april i 2023, mens den andre ble arrangert på Lillehammer 12. juni 2023. Flere av temaene, diskusjonene og foredragsholderne var de samme for begge, men med noen lokale tilpasninger.
Kanalmuseet i Ørje ga en fin ramme for arbeidsmøtet i Haldenvassdraget med utstilling om blant annet skogbruk.
På hver av workshopene var vi rundt 20 deltakere. Sentralt i SABICAS er det å kombinere ulik kunnskap og jobbe på tvers av aktører, så det var nyttig at flere av prosjekt-teamet, inkludert de to caseområdelederne deltok i begge workshopene, som er relevant for å lære av hverandre.
Dette er «andre runde» med arbeidsmøter i de to nedbørfeltene. De første møtene ble arrangert i hvert område i november 2021, og da var lokale brukerinteresser, utfordringer i vassdragene knyttet til arealbruk og potensial for naturbaserte løsninger tema.
Verdifull myr
Begge arbeidsverkstedene startet med presentasjoner av de viktige funksjonene og verdiene i myr. Trine Frislie Fjøsne i Innlandet fylkeskommune, som er SABICAS’ case-kontakt i Gausa, innledet med en presentasjon om skog, våtmark og myr i vannforvaltningsplanene.
Biolog i NINA, Magni Olsen Kyrkjeeide, fortalte mer om de unike artene som finnes i myr og effekten av drenering, blant annet på klimautslipp og biologisk mangfold i elvene.
Presentasjoner om myrrestaurering, kantsoner og kartverktøy i Haldenvassdraget.
Myr er som kjent en unik naturtype som er svært rik på naturmangfold og som både bidrar til å holde på vann og karbonlagring. Men mange steder er myrene grøftet og drenert for å gi bedre forhold for skogdrift eller landbruk, eller de er blitt ødelagt av torvuttak.
Det gjøres derfor et stort arbeid med å kartlegge og restaurere myrer i Norge.
Kartøvelse: potensialet for restaurering i Haldenvassdraget
Robert Barneveld (NIBIO) viste frem en tidlig versjon av et nytt kartleggingsverktøy for myr som utvikles i forbindelse med UPRISE-prosjektet, som er å regne som et søster-prosjekt til SABICAS, mens Pål Martin Eid i Statens naturoppsyn viste hvordan de jobber med myrrestaurering der.
Det digitale kartverktøyet ble også tatt i bruk i det første gruppearbeidet, der deltakerne diskuterte tiltak for å ta vare på myr i Haldenvassdraget, og identifiserte områder med potensial for restaurering både på papirkart og digitalt.
Særlig området rundt Ørje i Marker fikk mange markeringer på kartet, der flere av deltakerne er godt kjent. Målet med øvelsen var ikke å lage en fullstendig oversikt, men å starte en dialog og teste ut kartleggingsverktøy i praksis.
Gruppearbeid og kartøvelse i Haldenvassdraget.
Hvordan ta vare på myr og annen våtmark i Gausa
I arbeidsverkstedet på Lillehammer presenterte Suzanne Wien fra Statsforvalteren om potensialet for restaurering av myr i Innlandet, mens Morten Aas i Forum for natur og friluftsliv (FNF) snakket om myr- og skogområder i et miljø- og frilutftslivsperspektiv.
Det digitalt verktøy for myrkartlegging i Haldenvassdraget under utvikling i UPRISE er foreløpig ikke tilgjengelig for andre geografiske områder. Likevel viste Lars Kristian Selbekk fra Haldenvassdraget vannområde frem verktøyet, som kan være til inspirasjon for tilsvarende verktøy i andre områder som Gausavassdraget.
Presentasjoner om friluftsliv, myrrestaurering og skogstandard i arbeidsmøtet på Lillehammer.
I gruppearbeidet ble det blant annet diskutert at det ikke er tilstrekkelig oversikt og kunnskapsgrunnlag til å prioritere områder. Det kom mange gode innspill til hvilke type kart og informasjon som kan være nyttige i fremtiden, for eksempel kart som viser typer myr, dybde, status, plasseringen i nedbørfeltet, og oversikter over grøftet myr.
Skogens funksjoner og betydning
Den andre delen av møtet handlet om skogens funksjoner og betydning for naturbaserte løsninger langs vassdrag. Her er det flere ulike interesser å ta hensyn til, og trær langs kantsoner, bærekraftig skogsdrift og fordrøyningsdammer er blant tiltakene som både kan bidra til klimatilpasning og naturmangfold i skogen.
I begge arbeidsverkstedene fortalte Bernt Bjørnstad i Skogkurs om kravene i sertifiseringssystemet Norsk PEFC Skogstandard og hvilke tiltak som også bidrar til å ivareta klimatilpasning og redusere erosjon. I tillegg presenterte Ane Christensen Tange (Glommen-Mjøsen Skog) sitt arbeid med en doktorgrad som handler om kantskog langs vassdrag i skogbruket.
På møtet i Ørje fortalte Ole-Håkon Heier (NJFF) og Nils Boisen (SABIMA) om kantsoner langs vassdrag, Robert Barneveld (NIBIO) snakket om fordrøyningsdammer i skogsområder og Kjell Ove Burås (Marker Kommune) ga et innblikk i hvordan kommunen jobber med å følge opp skogbruket.
Engasjert gruppearbeid rundt kart over Gausa.
I møtet på Lillehammer snakket Anette Ludahl fra Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen om hvordan kommunen følger opp skogbruket. I tillegg presenterte Eva Skarbøvik fra NIBIO kort om Innlandet og Viken vannregions prosjekt om skog og vannmiljø.
Flerfunksjonelle løsninger
I begge arbeidsverkstedene brukte vi en digital spørreundersøkelse om hvilke effekter og kvaliteter deltakerne mener er viktigst når man skal prioritere naturbaserte løsninger.
For eksempel ble effekter som bedre vannkvalitet, redusert avrenning og erosjon, redusert flom og vannmengder nedstrøms og bedre forhold for fisk og andre vannlevende organismer alle vurdert som veldig viktige. Flere andre kvaliteter, for eksempel løsninger med lite vedlikeholdsbehov og arealeffektivitet ble også ansett som viktig.
Hva som prioriteres vil avhengige av sted og kontekst, men noen ganger kan det være vanskelige prioriteringer. Samtidig viser det at flerfunksjonelle løsninger er viktig, at vi bør jobbe for å finne naturbaserte løsninger som ivaretar flere behov og funksjoner samtidig.
Takk til alle som deltok og bidro med gode diskusjoner og innspill! Presentasjonene fra de to verkstedene er tilgjengelige her.
(Alle foto: Line Barkved og Caroline Enge)